Klient og tjener — IT1 — itop

Teori 1.1

Hei, verden!

Teori 1.2

Lenker, bilder og lister

Teori 1.3

Fra boka til egen maskin

Teori 2.1

Din første CSS

Teori 2.2

Klasser

Teori 3.1

Klient og tjener

Begrepssjekk

Fyll inn og regn ut før du leser videre, så åpne fasiten og sjekk deg selv.

Vis fasit

Verktøy

Slik kan Python og CAS gjøre det samme. Vi jobber mest uten hjelpemidler, men det er nyttig å se.

Python ✎

Eksempel

Oppgaver som forklarer dette delkapittelet.

Gjesten og kjøkkenet ✎

Vis løsningsforslag✎
Runden i riktig rekkefølge ✎

Vis løsningsforslag✎

Øv på dette →

Sjekk forståelsen

Har du forstått det? Prøv disse.

Øv på dette →

Konsepter

Konsepter denne teorien introduserer.

Klient og tjener

programmering

Webens grunnmodell: klienten (nettleseren hos brukeren) sender forespørsler, og tjeneren (serveren) svarer. Nettleseren viser sidene; serveren lager dem. Alt på nettet er varianter av denne samtalen.
- To maskiner, to roller. Klienten spør, tjeneren svarer — alltid i den rekkefølgen. Nettleseren din starter hver samtale; serveren kan aldri «trykke» noe hos deg uoppfordret.
HTTP (forespørsel og svar)

programmering

Språket klient og tjener snakker: klienten sender en forespørsel (metode + adresse, f.eks. GET /oppskrifter), tjeneren sender et svar (statuskode + innhold, f.eks. 200 OK + HTML). Hvert klikk og hver sidelasting er én slik forespørsel-svar-runde.
- Én runde per klikk. Hver sidelasting er én forespørsel-svar-runde: nettleseren ber om en adresse, serveren svarer med innhold og statuskode. Mange små runder (CSS, bilder) følger etter den første.

Vanlige feil

Feil mange gjør i dette temaet — og hvordan du unngår dem.

Du tror nettsiden kjører på din maskin
Du tror hele nettsiden «er» på din egen maskin — at dataene og logikken ligger lokalt fordi siden vises der. I virkeligheten kjører bare visningen (HTML/CSS/JS) hos deg; logikken og dataene bor på tjeneren. Derfor ser alle de samme dataene, og derfor overlever de at du lukker nettleseren.

Slik unngår du det: Tenk restaurant: nettleseren er gjesten som bestiller, tjeneren (serveren!) er kjøkkenet som lager maten. Du ser og spiser retten ved bordet ditt — men oppskriften, råvarene og kokken er på kjøkkenet. Går du hjem, står kjøkkenet der fortsatt — klart for neste gjest.

Test deg selv

Du legger inn en kommentar på en nettside og lukker nettleseren. Hvorfor er kommentaren der fortsatt når en venn åpner siden på SIN maskin?