Streng (tekst)

Tekst i Python: en sekvens av tegn med indeks som en liste — men uforanderlig. f-strenger fletter verdier inn i tekst, og metoder som lower/strip/split gir alltid en NY streng (eller liste) tilbake.

Slik kan du tenke om det

Lillesøsteren til lista En streng er en sekvens akkurat som ei liste: samme indeksering, samme len, samme for-løkke og samme in. Forskjellen er den ene at du aldri kan endre den. Mønsteret er derfor alltid lag ny og ta vare på den: navn = navn.upper().

Vanlige feil

Du tror en streng kan endres på plass (tegn for tegn) Strenger i Python er uforanderlige (immutable). Du kan LESE et tegn med navn[0], men ikke skrive: navn[0] = "K" gir TypeError. Metoder som upper() og strip() endrer heller ikke strengen — de gir en NY streng tilbake, som du må ta vare på med en tilordning.
Du tror sammenligning ignorerer store og små bokstaver For Python er «Oslo» og «oslo» to forskjellige strenger. Det gjelder både `==`, `in` og oppslag i en ordbok: `rad["Alder"]` finner ikke nøkkelen `"alder"`. Skal du sammenligne tekst noen har skrevet inn, må du normalisere selv med `.lower()` — og gjerne `.strip()` for mellomrom.
Du tror listemetoder må tilordnes tilbake Strenger kan ikke endres — `tekst.upper()` lager en ny streng du må ta vare på. Lister er motsatt: `liste.append(3)` endrer lista på plass og returnerer `None`. Skriver du `liste = liste.append(3)`, kaster du lista og sitter igjen med `None`.
Du tror svar == "ja" or "Ja" sammenligner begge svar == "ja" or "Ja" leses som (svar == "ja") or "Ja". En tekst som ikke er tom regnes som sann, så betingelsen er alltid sann. Hver side av or må være en hel sammenligning.

Streng (tekst)

Slik kan du tenke om det

Vanlige feil

Øv på dette